Verb i perfektum partisipp.
Jeg har eiendomsbesittet en eiendom i Trondheim.
Verb
Grunnform: eiendomsbesitte
Å eiendomsbesitte en eiendom er å ha kontroll over den.
Jeg eiendomsbesatt en eiendom i Bergen.
Jeg eiendomsbesitter en eiendom i Oslo.
Jeg har eiendomsbesittet en eiendom i Trondheim.